Gud ga Hilde dette verset mens vi fortsatt var i Afrika fra Apostelgjerningene 22:21. Da sa Han til meg: "Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til hedningefolkene." For oss ble det en stadfestelse på at vi skulle flytte tilbake til Norge og til pastorgjerningen i Moss Bibelsenter.

Vi har allikevel ikke glemt Afrika, som alltid vil ha en stor plass i våre hjerter. I forrige uke ble de første 8 radio programmene som vi har laget sendt til Trans World Radio i Sør-Afrika. Planen er at vi skal være på lufta fra og med oktober med et 15 min. program i uka. Hilde og jeg har laget disse programmene sammen på engelsk. Der underviser vi enkelt og klart fra Bibelen i samtale form og spiller noe av Hildes musikk i hvert program. Programmene heter: "Born To Win." Det er en fantastisk mulighet til å nå ut med evangeliet i Afrika. Radiosendingene når inn i mange land og har potensialet til å nå mange millioner mennesker med evangeliet.

Som nevnt tidligere så koster det ca. 1.000,- nok. ($ 156,-) å sende et program på lufta. Kostnadene for å lage programmene i Norge kommer i tillegg. Dette prosjektet vil bli finansiert igjennom de misjonsgavene som kommer inn igjennom våre nyhetsbrev, og er en kjempefin mulighet til å være med på å spre evangeliet i Afrika!

MENIGHETEN: MOSS BIBELSENTER.

Du er som sagt hjertelig velkommen til å komme og være en del av den offisielle innsettelsen av oss som det nye pastorparet i Moss Bibelsenter søndag 26. september kl.11. Du kan få nærmere informasjon ved å kontakte menigheten.

Vi kommer til å reise til Moss Bibelsenter ca. annenhver helg i løpet av dette skoleåret. Da kommer jeg til å preke og Hilde vil lede lovsangen (unntagen på 15 års jubileet i november, da preker Pastor Enevald Flåten). Om det skulle være av interesse for deg, så er dette de søndagene vi kommer til å være der:

2.KOR. 5:20. (New King James Version) SÅ ER VI DA AMBASSADØRER FOR KRISTUS.

Den 10. januar dette året så la Gud følgende på mitt hjerte, som jeg har presentert som visjonen for Moss Bibelsenter:

Dette preket jeg over og underviste alle lederne om i Moss Bibelsenter i august måned. Jeg ønsker å dele noe av dette med deg, da jeg tror det kan være til hjelp for hele Kristi Kropp.

Vi lever i en tid hvor vanlig sømmelighet, høflighet, respekt for andre, bluferdighet og gudsfrykt er sjelden vare. Trendene i tiden er vulgære, billige og usømmelige. Den negative påvirkningen og det ugudelige presset er enormt. Det er ingen tvil om at vi lever i de siste tider.

Derfor er det viktigere enn noen gang tidligere at menigheten blir et sted som fostrer mennesker og gjør dem til sanne Jesu disipler midt i en mørk og syndig verden. For at det skal bli en realitet må gudsfrykten være sterkt rådende i våre menigheter, slik at den majestetiske tilbedelsen og den sterke forkynnelsen fra Guds Ord blir det som preger våre gudstjenester.

Vi må ikke prøve å være så "hippe " og så "kule" i vår gudstjeneste stil at vi i vår iver etter å nå verden isteden blir "billige" og på grensen til det vulgære. Ingen ønsker å gå hjem med en flau smak i munnen etter å ha vært på møte, istedenfor for å ha fått oppleve et møte med Gud. Derfor liker vi å se på menigheten som en Guds Ambassade som produserer Kristi ambassadører til å gå ut i hele verden og representere Guds Rike i ord og gjerning.

Hver 17.mai i Kenya blir alle nordmenn invitert til mottakelse hos den norske ambassadøren i Nairobi. Da er det ingen som bare kommer slentrende inn hos ambassadøren med møkkete og utslitte klær. Nei, man pynter seg for man skal jo på besøk hos ambassadøren. Det er en ære og stor stas å få komme dit, og noe som man ser fram imot med begeistring og forventning.

Kenyanerne gjør det samme hver søndag som vi gjør hver 17.mai. Da vi først ankom Kenya, trodde vi at de massene av stivpyntede mennesker som var på vei et eller annet sted søndag formiddag skulle i bryllup. Det viste seg å være feil. De var på vei til kirken. Kenyanerne, fattig som rik ser på søndagsgudstjenesten som ukas høydepunkt og pynter seg i det fineste de har. Om de har en Bibel så er selvfølgelig den med sammen med notatblokka og pennen. Fredags natten ble mest sannsynlig tilbrakt i bønn for søndagsmøtet og for sjelers frelse. Kenyanerne forbereder seg både fysisk og åndelig for ukas Gudstjeneste, og kommer med begeistring og høy forventning til hvert eneste kristne møte. Det er kanskje ikke så rart at mirakler og helbredelser skjer så ofte som det gjør der?

Dersom vi hadde hatt en liknende innstilling når vi går til menigheten på søndag; nemlig at det er en celeber bryllupsfest med Brudgommen Jesus Kristus, Kongenes Konge og Herrenes Herre, så hadde kanskje også vi skandinaver gjort mer som de kristne i Kenya?

Nå må du ikke misforstå. Det viktigste er selvfølgelig ikke å ha de rette klærne, men de rette hjertene. Og selvfølgelig må mennesker fra verden og fra "gata" få komme som de er. Vi snakker om hvilken innstilling vi kristne har til menigheten og til møtene våre. Menigheten skal være som en ambassade, et fristed i ånden. Den er et sted hvor vi kommer og mottar instruksjon og informasjon fra vårt hjemland, Himmelen, og lærer hvordan vi kan være gode borgere og ambassadører for Guds rike og representere vårt "hjemland" med kjærlighet, en positiv stolthet, verdighet og høyreisthet.

Vi klarer oss ikke uten menigheten. Den individualistiske tankemåten som vi har blitt fostret opp med er uforenlig med Bibelens lære. Det er ikke nok med bare deg og Gud. Vi trenger hverandre. Vi trenger fellesskapet i menigheten. Vi trenger å ha sterke møter, og få oppleve Guds kraft og nærvær hver gang vi kommer sammen. Da vil vi ikke slentre innom menigheten på søndag av plikt, gammel vane eller for å møte venner. Nei, vi gjør det først og fremst fordi det er ukas høydepunkt og en åndelig vitamin innsprøytning vi ikke kan eller vil være foruten.

Vennlig hilsen,

Erik & Hilde Bedsvaag.